Mange har fått ører og øyne opp for Synne Vorkinn (27), som hun egentlig heter, etter hennes opptredener under årets «Hver gang vi møtes».
Hun er kjent for å synge personlige sanger på «lesjing», og har fått mange prikker på terningen av herværende anmelder for sine bidrag i programmet.
27-åringen startet like godt med en sekser for «Uerstattele», som allerede er strømmet over en million ganger på Spotify.
Synne, som er fra Lesja i Nord-Gudbrandsdal, ga ut sin første låt på egenhånd i 2018, men fikk kontrakt med Warner Music i 2021.
Mest strømmet av hennes sanger er en Timbuktu-cover, «Alle vil til himmelen» (2025) i duett med Emma Steinbakken, med 11,5 millioner lyttinger på Spotify.
Den får vi ikke høre i kveld – derimot får vi høre tre sanger fra hennes ene album, «Kanskje det går te helvete» (2024), som ligger ute i to varianter og i en oppdatert versjon fra i fjor, pluss tre singler.
Vi anmelder som vanlig låtene fortløpende.
- Espen Lind: «Heime» (2022)
(Vorkinn/Lundahl/Bjelvin/Kongshavn)
«Heime» er en «tidlig» låt fra Synne. Den er i utgangspunktet ganske stille og rolig. Espen kjenner seg igjen i teksten, men han har gitt den en annen temperatur enn Synne. Og – det er ikke en tradisjonell trubadur som står der med kassegitaren! Heldigvis har han beholdt hennes tekst med veldig få justeringer – et lite ekstra vers og dialekten. Han synger den på nordnorsk.
Musikalsk virker den, bevisst eller ikke, svært inspirert av The Whos 50 år gamle låt «Baba O’Reilly». Stilen minner også om nordnorske Vidar Vang. Espens versjon er et helt minutt lenger enn originalen, og det gir for eksempel husgitarist Truls Hval en mulighet til å boltre seg i en hvass gitarsolo. En fin utblåsning og et velkomment brekk fra den rolige stilen som kjennetegner mange av låtene i årets sesong.
- Marit Larsen: «E ha aldri» (2024)
(Synne Vorkinn/Thomas Meyer Kongshavn)
«E ha aldri» er en opptempo-låt om et forhold som er over. Eller er det virkelig det? Marit sier flere ganger at hun elsker denne teksten, på gudbrandsdialekt – som alle Synnes tekster. Hvorfor har hun da tatt seg bryet med å oversette den til engelsk? Fordi den er på dialekt? Fordi hun vil være like «rampete» som hun mener Synne er? Fordi Synne oversatte hennes «Under the Surface» til norsk?
Marit er i hvert fall veldig på hjemmebane når hun synger «Never Have I Ever». Den likner ganske mye på originalen, men er mer organisk og «søtere»! Det er ikke en dårlig oversettelse, men Marit hopper over linja der Synne synger at hun «lå med en fyr og har det helt ok». Det blir i det hele tatt i overkant trygt, dette. «Det høres ut som din låt», sier Synne, men jeg forterekker hennes egne innerste tanker på dialekt. Sangen blir rett og slett litt anonym i Marits engelske oversettelse.
- André Jensen: «MVH» (2023)
(Musikk/tekst: Synne Vorkinn, Emily Harbakk, Ingrid Frøsland Rekstad, Thomas Meyer Kongshavn).
«MVH» handler også om et forhold som kanskje ikke er over likevel. Teksten er ikke blant Synnes beste, og det tar forsåvidt André og hans Hagle-partner Olav Tokerud til etterretning. De har nemlig lagd en helt ny tekst om at han er hemmelig forelska i naboen – som er sammen med «ei klyse fra byen». Noen som trenger en russelåt?
Synne er tilsynelatende over seg over den nye versjonen, men er det ikke litt mye av disse «ikke-tolkningene» i årets sesong? André tar riktignok utgangspunkt i melodien, og legger den inn i Hagle-universet i en festcountry-versjon som er mer sang enn rap. Greit nok, men så var det ordene. «MVH» er blitt til «Naboen», med en litt flau tekst som ikke har noe som helst med originalen å gjøre. Det holder ikke. Med vennlig hilsen meg!
- Herborg Kråkevik: «25» (2024)
(Musikk/tekst: Synne Vorkinn, Axel Oscar Joachim Lindroth, Thomas Meyer Kongshavn, Håvard Sundland, Lotte Mørkved).
Sånn tolker du en sang med den respekten den fortjener! Herborg har tatt for seg en sang som ikke er blant Synnes aller mest spilte, men den er nær og personlig og betyr mye for henne.
Herborg gjør den på sin måte, men med en bitte liten vri. Teksten er nesten ordrett den samme, men med enkle grep vrir hun den fra å være en sang fra Synne til moren til å bli en sang fra Herborg til hennes to døtre. Tematisk har den fellestrekk med Eva Weel Skrams «Sleppe tak» fra 2021.
Herborg synger den fra en moden kvinnes perspektiv, og det føles så riktig. Det samme gjelder grepet med å starte med en spilledåse, før hun tar oss gjennom en mild og varm versjon hun har døpt om til «25 år». Det er rørende. Kudos også til mannen bak det flotte arrangementet, Kjetil Bjerkestrand!
- Musti: «Lykke te» (2022)(Vorkinn/Johannessen/Bergsted)
Synne mistet sin bestevenninne i ei ulykke, og det blir naturlig nok mye følelser i rommet. Musti hadde begynt på en versjon av «Lykke te», men så døde hennes egen far midt i prosessen sist sommer – og hun følte at det ikke ble helt riktig. Det er lett å skjønne om du kjenner den opprinnelige teksten om noe så prosaisk som brudd og sjalusi. Musti har derfor skrevet om deler av den og døpt den om til «Lykke til, pappa». «Lykke til i etterlivet», synger Musti. Sangen har hjulpet henne i sorgen over faren. Det er fint løst når det ble som det ble. Den er blitt en trøst.
Igjen synger Musti i stedet for å rappe. Det er fortsatt ikke hjemmebane for henne. Det blir noe monotont. Hun svelger av og til ordene og er ingen perfekt sanger reint teknisk, men tar igjen i ektefølt innlevelse.
- Marcus & Martinus: «Her vil e vær» (2025)(Vorkinn/Bergsted/Kongshavn)
«Her vil e vær» er kveldens nyeste låt, en enkel, men søt sak Synne skrev til sin kjæreste gjennom flere år. Teksten får ikke kjæresten høre her, for sjøl om Marcus & Martinus synes det er «en nydelig låt» har de skrevet den helt om til en hyllest til hjemstedet Trofors. Dermed går vi glipp av tekstlinjer som «Jeg er samme person, bare en bedre versjon når jeg er med deg». Bare refrenglinja «Her vil e vær» er igjen – og den gjentas til det kjedsommelige. Den kunne de gjerne gjort noe med, men teksten til M&M er like enkel som originalen.
På plussiden løfter de den musikalsk til en mer «spretten» popsang, samtidig som vi får en kort gjestevisitt fra Isah – som noen vil huske fra «Hver gang vi møtes» i 2023. M&M har en noe mekanisk måte å synge på, og det er vanskelig å forstå hva Isah synger, men de smelter greit sammen mot slutten – og skaper litt fest til slutt.
