– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at man kan jobbe som reporter i NRK uten å beherske et klart og korrekt norsk språk. På Dagsrevyen hører man uttaler som «sjendis», «sjole» og «shøpesenter». Slikt ville aldri blitt akseptert da jeg selv ble ansatt, sier han.

Uttalelsen har skapt kraftige reaksjoner, og kommentarfeltene har fylt seg med hundrevis av innlegg – både fra dem som støtter Strømøy, og fra dem som er sterkt uenige.

Mange av kommentarene gir ham støtte og hevder at språket i mediene er i ferd med å forfalle. Flere viser til konkrete eksempler fra radio og TV som de mener fremstår både utydelige og lite profesjonelle.

– Du har helt rett, Tore. Det verste jeg har hørt var en reporter fra Bergen på Dagsnytt som beskrev en alvorlig kjedekollisjon i en tunnel. Da måtte jeg nesten le, skriver en.

Noen går enda lenger og mener dette handler om holdninger og respekt for språket.

– Når folk snakker slik Tore beskriver, handler det om ren slurv og manglende respekt for norsk språk, hevder en annen.

Samtidig møter Strømøy også sterk motbør. Mange mener han tar grundig feil.

Flere peker på at språk alltid er i endring, og at uttaleformer som tidligere ble sett på som feil, i dag er helt vanlige – særlig når man tar hensyn til dialekter, sosiolekter og påvirkning fra andre språk.

– Språket er levende. Om noen tiår vil dette trolig være normen. Folk var også rasende da Aftenposten sluttet å skrive «efter», men verden gikk ikke under av den grunn, skriver en kommentator.

Andre minner Strømøy på at også han selv en gang representerte noe nytt på TV.

– Jeg er ganske sikker på at mange reagerte på deg da du først dukket opp på skjermen også, Tore. Tider forandrer seg, og det samme gjør språket. Å fremstå som en gretten gubbe kler deg dårlig, skriver en annen, ledsaget av en smiley.

Debatten har etter hvert fått en mer alvorlig undertone. Flere stiller spørsmål ved om mediene kan bli mindre inkluderende dersom «perfekt» uttale skal være et absolutt krav.

Det vises blant annet til barn og voksne med talefeil, personer med annet morsmål og regionale uttalevarianter – og det spørres hvem som egentlig skal ha definisjonsmakten over hva som er «riktig norsk».

Andre påpeker at også Språkrådet har slått fast at språkendringer er en naturlig del av utviklingen, selv om mange kan oppleve dem som uvante eller irriterende.

Midt i ordskiftet har Tore Strømøy selv valgt en lavmælt og lite konfronterende respons. På et tidspunkt nøyer han seg med å svare med én eneste emoji:

– 😅

Om dette betyr at han står fast ved kritikken, eller bare trekker på skuldrene av debatten, er det det mange nå spekulerer i.

Én ting er uansett sikkert: Språk engasjerer – og denne diskusjonen er langt fra over.