Søndag 4. januar kom nyheten som rystet hele kultur-Norge. Skuespillerlegenden Sverre Anker Ousdal var gått bort, 81 år gammel. Etter et kort opphold på sykehus døde en av norsk teaters mest markante skikkelser – brått og uventet.
Med en karriere som strakte seg over mer enn 60 år, etterlater Ousdal seg et kunstnerisk ettermæle av sjelden tyngde. Han var en bauta i norsk teater- og filmhistorie, og et kjent og kjært ansikt for generasjoner av publikum.
Etter endt utdannelse ved Teaterskolen i 1965 ble han raskt en sentral del av norsk scenekunst. Han var fast tilknyttet Nationaltheatret i 55 år og medvirket i over 70 produksjoner.
Ousdals rolletolkninger var preget av dybde, varme og en unik evne til å berøre. Også i sine siste år høstet han stor anerkjennelse, blant annet i en hovedrolle på Nationaltheatret – et tydelig bevis på hans vedvarende lidenskap for faget.
For mange vil han alltid bli husket fra TV-serien Himmelblå og filmen Jag etter vind, men han hadde også en helt spesiell plass hos de yngste seerne.
På 1970-tallet medvirket han i barne-TV-serien Klabb og Babb sammen med Øivind Blunck. I tillegg var han den norske stemmen til Postmann Pat – en rolle som gjorde ham folkekjær i utallige hjem.
Mandag 19. januar ble Sverre Anker Ousdal bisatt fra Oslo domkirke. Allerede før seremonien samlet kjente profiler seg for å ta et siste farvel.
Kirken var fylt av blomster og hilsener. Rundt den hvite kisten lå kranser fra familie, venner, kolleger og publikum. På kisten hvilte en enkel, men rørende hilsen fra de nærmeste: «Takk for alt, kjære pappa».
Blant de fremmøtte var Liv Ullmann, Sven Nordin, Kari Simonsen, Lise Fjeldstad, Helge Jordal, Geir Kvarme og Nils Vogt.
Sørgehøytideligheten åpnet med Erik Byes «Hildringstimen» på orgel. Deretter sang menigheten «Blå, blå salme», før Jan Eggum fremførte sin egen «Mor, jeg vil tilbake».
Et av de mest gripende øyeblikkene kom etter jordpåkastelsen, da sønnen Mads Ousdal fremførte et utdrag fra Peer Gynt i samspill med et lydopptak av farens stemme – et sterkt møte mellom generasjoner, kunst og arv.
Da kisten ble båret ut av kirken, tonet salmen «Mitt hjerte alltid vanker» under hvelvingene.
Det hersker ingen tvil om at Sverre Anker Ousdal levde for skuespilleryrket. Mange hadde sett frem til hans planlagte comeback våren etter, i Arne Lygres nyskrevne stykke Gi meg hånden på Nationaltheatret.
Teatersjef Kristian Seltun beskrev ham som en av Norges aller største skuespillere – en kunstner som har betydd enormt mye for både kolleger og publikum.
Til tross for sterkt svekket syn etter alvorlig sykdom i 2008, fortsatte Ousdal å arbeide. Engasjementet og kjærligheten til scenen slapp aldri taket.
Sverre Anker Ousdal vil bli dypt savnet. Hans arv vil leve videre på norske scener, på lerretet og i publikums hjerter.
Hvil i fred.
