
Han var stemmen som ønsket oss en god kveld, ansiktet som bandt programmene sammen, og en trygg tilstedeværelse i norske hjem gjennom flere tiår.
– han var selve klangen av norsk fjernsyn i en tid da hele landet så på de samme sendingene.
Da han begynte i NRK i 1979 som kanalvert, tok det ikke lang tid før han ble en folkekjær skikkelse. Med varme, ro og naturlig autoritet fant han raskt sin plass både foran kamera og blant publikum. Han ledet barne-TV, sjarmerte seerne i «Frokost-TV» sammen med Toppen Bech på 80- og 90-tallet, og viste en imponerende allsidighet.
Enten han sto på scenen som Roosevelt i musikalen Annie, spilte gymlæreren i Gummi-Tarzan eller engasjerte seg som talsperson for Kreftforeningen, utstrålte Sølsnes alltid ekte tilstedeværelse. Han konkurrerte til og med mot Toppen Bech i Kokkekamp i 2001 – og minnet seerne på hvorfor han var så høyt elsket.
I en tid der kanalvertene nærmest ble en del av familien, var Terje Sølsnes et av de tryggeste og mest kjente ansiktene. Mellom programmene var det han som møtte oss – med et rolig smil og en stemme som skapte tillit.
Med sin lune fremtoning og rolige formidling ble han et fast holdepunkt i hverdagen til mange nordmenn. Han var ikke bare en programvert, men en kjent og kjær følgesvenn.
Så tok livet en dramatisk vending. En dyp personlig sorg rammet hardt, og etter hvert ble han både syk og deprimert. Belastningen ble for stor, og Sølsnes måtte trekke seg tilbake fra rampelyset. En langtidssykmelding satte punktum for NRK-karrieren – en retur som aldri skulle komme.
Da han sluttet i NRK i 2003, sto han midt i en livskrise. Tidlig på 2000-tallet ble tilværelsen stadig tyngre. Både moren og samboeren hans ble alvorlig syke, og omsorgsansvaret tæret på kreftene.
Kort tid etter mistet han dem begge – med bare tre måneders mellomrom. Sorgen var grenseløs. En periode opplevde han at livet mistet mening, og at ingenting lenger hadde verdi.
I et intervju med Hjemmet fortalte Sølsnes ærlig om hvor nær han var stupet:
– Jeg tenkte at jeg kunne ta ett skritt frem og være ferdig, eller ta ett skritt tilbake og finne en ny vei. Jeg valgte å fortsette. Men da måtte jeg virkelig si ja til livet – til det nye livet. Det var både viktig og riktig.
Etter en periode med alvorlig sykdom, blant annet høy feber og fullstendig utmattelse, rådet legen ham til langvarig sykmelding. Kort tid senere var NRK-kapitlet over.
Å stå helt alene i midten av 50-årene er ingen enkel skjebne. Sorgen var dyp for mannen som i årevis hadde vært et fast innslag i norske stuer. Etter tiden i statskanalen var han nær ved å miste fotfestet fullstendig – det holdt på å gå alvorlig galt.
Men så kom vendepunktet.
Redningen ble kunnskap. Sølsnes vendte seg mot studiene og fant trøst i det akademiske. Han fordypet seg i antikk gresk kultur og tok etter hvert hovedfag i kunsthistorie, med italiensk og latin som sidefag.
Kunsten ble veien tilbake til livet.
– Jeg møtte nye mennesker og fikk nye impulser. Det å gjennomføre studiene ga meg en mestringsfølelse som betydde mer enn karakterene, fortalte han senere til VG.
Interessen for kunst og historie førte ham til Roma – byen som skulle bli hans nye hjem. I over 20 år har han tilbrakt store deler av året der, fordypet i sin lidenskap.
Selv om Terje Sølsnes fylte 80 år i år, er han langt fra å trekke seg tilbake. Han guider grupper i Roma, deler sin kunnskap om byens historie og kultur, skriver – og drømmer om å gi ut bok om byen han har forelsket seg i.
– Jeg jobber litt på mine egne premisser nå. Jeg liker å skrive, og jeg elsker å formidle Roma til andre, har han sagt.
Terje Sølsnes ble et av de mest gjenkjennelige ansiktene i NRKs historie.
Husker du ham? Del gjerne videre.