Ifølge TV 2 handler forslaget om å endre Grunnloven og dermed avvikle monarkiet som styreform. Selv om diskusjonen har fått nytt liv den siste tiden, ligger det likevel an til at flertallet på Stortinget vil stemme for å beholde dagens ordning.

Spørsmålet om monarkiets rolle dukker jevnlig opp når grunnlovsforslag behandles, men denne gangen skjer det i en periode der kongefamilien har vært gjenstand for uvanlig mye kritikk og medieoppmerksomhet.

Likevel understreker politikerne at avstemningen først og fremst handler om prinsipp – ikke om enkeltpersoner i kongehuset.

Tidligere Epstein-assistent avslører: Slik ble Mette-Marit-bilder brukt

SV og Rødt har gjort det klart at de støtter forslaget om å avvikle monarkiet. Også deler av MDG mener tiden er moden for å endre statsformen. De omtaler monarkiet som utdatert i et moderne demokrati.

– Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter, burde vært et tilbakelagt stadium i et demokratisk samfunn, skriver partiene i sin begrunnelse.

De ønsker i stedet republikk, men vil at et slikt veivalg skal forankres i en folkeavstemning.

Til tross for kritikken er det lite som tyder på at forslaget får gjennomslag. En grunnlovsendring krever to tredels flertall i Stortinget – hele 113 stemmer.

SV, Rødt og MDG har til sammen bare 26 representanter. Selv om enkelte partier har fristilt sine stortingsrepresentanter til å stemme etter egen overbevisning, anses det som svært lite sannsynlig at nok stemmer vil falle på republikk-siden.

Kommentarfeltet eksploderer: Dette mener folk om Mette-Marit nå

En samlet kontroll- og konstitusjonskomité er tydelig på én ting: Avstemningen er ikke ment som en vurdering av kongefamiliens innsats eller historiske rolle.

– Dette er et prinsipielt spørsmål om statsformen, ikke om kongehusets arbeid eller betydning, understrekes det i innstillingen.

Dermed ser det ut til at Norge, også denne gangen, vil holde fast ved monarkiet – selv i en tid der tilliten til institusjonen diskuteres mer åpent enn på lenge.