
Herman Lindqvist om Chris’ hemmelighet: – Vet jo ikke
Hør hva kongehusekspert, forfatter og historiker Herman Lindqvist sier om Chris O’Neills fremtid i kongehuset.
Nå er det mange som kjenner på lettelsen – endelig er alle fridagene over, endelig er det hverdag igjen. Men da bør man vite at det en gang kunne vært langt verre. Det var kong Gustav III som satte en stopper for det.
Før hans tid hadde man ikke bare andre juledag – man hadde også tredje- og fjerde juledag. Det samme gjaldt etter påske og pinse. I tillegg fantes en rekke andre kirkelige høytider som i dag er helt ukjente for de fleste.
I den gamle almanakken var nesten en tredel av årets dager helligdager. Etter Gustav IIIs statskupp i 1792 ønsket han å få fart på riket. Hjulene skulle gå raskere, økonomien styrkes og pengene strømme inn. Samtidig var han klar over at jo flere kirkelige helligdager som ble fjernet, desto mindre innflytelse ville kirken få over folk flest.
Blant de viktigste dagene som forsvant, var tredje- og fjerde juledag, påske og pinse. Alle de tolv apostlene hadde hver sin egen helligdag i kalenderen – for eksempel Pauli omvendelsesdag den 25. juli. Siden det fantes to apostler med navnet Jakob, en eldre og en yngre, hadde de hver sin fridag. I dag er det få som husker apostelen Judas Taddeus, men den gang ble han feiret 28. oktober – en dag man mente markerte starten på vinteren.
Andre pinsedag ble fjernet som helligdag for ti år siden og erstattet av nasjonaldagen.
I den gamle kalenderen levde også arven fra den katolske tiden sterkt videre. Jomfru Maria hadde hele tre egne helligdager: Maria budskapsdag, Marias fødselsdag og dagen hun ble tatt opp til himmelen. I dag er bare Maria budskapsdag igjen – og den er ikke lenger en rød dag. Nå kalles den oftest bare Vaffeldagen.
Tidligere het dagen Vår frus dag, noe som lett kunne forveksles med «vaffeldag». Den 25. mars fikk Maria vite at hun var gravid – nøyaktig ni måneder før juledag.
Andre dager som forsvant, var skjærtorsdag, som tidligere var en rød dag, samt de såkalte gangdagene. De falt på mandag, tirsdag og onsdag før Kristi himmelfartsdag. Hadde disse dagene fortsatt vært fridager, ville vi i enkelte år hatt nesten en hel uke fri rundt himmelfarten.
På gangdagene gikk hele bygdas befolkning i prosesjon gjennom åkrene og langs bygdas grenser. I tillegg til den religiøse betydningen var dette viktig for å lære barna hvor bygdegrensene gikk. Prestens bønner skulle beskytte mot avlingssvikt, naturkatastrofer og andre ulykker.
Andre faste helligdager, som Kyndelsmesse og Korsmesse, ble flyttet til nærmeste søndag i stedet for å være egne fridager.
Totalt fjernet Gustav III 21 helligdager. Reformen har fått navnet «den store helligdagsreduksjonen». Det oppsto få høylytte protester. Prestene var de mest kritiske og mente at kirkens årssyklus ble brutt. Likevel våget verken de eller folk flest å protestere åpent – det kunne bli oppfattet som kritikk av kongen.
På denne tiden fantes det ingen lovfestet ferie. De mange helligdagene var allmuens eneste mulighet til å hvile, være sammen med venner eller reise på markeder. I dag kan man si at vi har 13 offentlige helligdager, i tillegg til vanlige søndager og enkelte «aftener» som julaften og midtsommeraften.